Takk for den mentor du var i viktige samfunnsspørsmål. Takk for den rettleder du ble for noen av oss krigere for forsvaret av Norge, for den vestlige alliansen og for båndene over Nord-Atlanteren. Takk for den veiviser du var i Europapolitikken og for den rakrygg du var i Midtøsten-politikken. Takk for de verdier du med lidenskap pumpet inn, takk for at du tok deg tid og takk for vennskap. Med deg, Haakon, er et generøst menneske og politisk kjempe gått bort.

Som nyvalgt styremedlem i Otta AUF fikk jeg høsten 1961, 14 år gammel, i oppdrag å holde et politisk foredrag om sosialdemokratiet, på et åpent debattmøte med kommunistene. Foredraget jeg fikk, hadde Haakon Lie skrevet. Det var respekt- og fryktinngydende godt skrevet, selv om jeg nok ikke framførte det med det glødende engasjementet Haakon Lie selv ville ha gjort. Uansett, kommunistene på bakerste benk ble skrekkelig provosert og gikk til verbale angrep så snart det ble åpnet for debatt. Det ble en opplevelse jeg aldri glemmer, og Haakon Lies manus ble en katapult inn i en spennende og krevende ny politisk verden. Senere traff jeg ham mange ganger, som studentleder, som aktivist mot norsk medlemskap i EU, som motstander av Nato og mye annet som Haakon Lie ikke var særlig begeistret for. Senere har jeg også møtt ham som redaktør og avisleder, og opplevd ham som en innsiktsfull og reflektert samtalepartner. Men den fryktinngydende respekten fra mitt første møte med ham, vaklet aldri.

Då du for eit par år sia blei spurd om kva som var dei to viktigaste sakene for Arbeiderpartiet i dag, svara du:
1) Utrydding av den skamma det er at ikkje alle narkomane som ønskjer det kan få ein rehabiliteringsplass. 2) Gjeninnføring av sosial bustadbygging.
Noko å tenkje på.

Vi takker Haakon Lie for hans iherdige og langvarige innsats for et rettferdig samfunn.

Vi takker Haakon Lie for hans arbeid og innsats gjennom alle åra! Takk også for personlig nærhet og fortrolighet.